Carmine Street (originaltittel Maskerna på Carmine Street) er en helt annerledes historie fra Håkan Nesser. Kunstnerparet Erik og Winnie opplever at den fire år gamle datteren Sarah blir kidnappet. Alt de vet er at hun forsvant inn i en grønn bil. Etter det er det ingen spor. Ingen har sett noe, politiet er ikke i stand til å komme noen vei. Heller ikke har de hørt noe som helst fra kidnapperen. Det virker ikke som om hun ble kidnappet for løsepenger. Det hele er et stort mysterium, men mest av alt en enorm tragedie for den lille familien.
Nå forsøker de etter beste evne å skape seg et slags nytt liv etter tapet de har opplevd. Først kom sjokket for foreldrene og dernest forsvant mer og mer håpet om at hun skulle komme tilbake. Winnie havnet etter en stund på en psykiatrisk klinikk i en periode. Så kom hun ut igjen, men sliter fremdeles tungt. Hun håper fremdeles, men først og fremst er hun tom og kjenner på et enormt savn. Erik sliter også med store problemer, både med tapet av datteren og med at han ikke klarer å få kontakt med Winnie. Hun slipper ham ikke inn i sorgen sin. Og han klarer ikke en gang å kommunisere med henne.
Med Sarah forsvant også det gode og lykkelige samlivet. Tilbake er et tomt skall av et ekteskap, som mer bærer preg av felles skjebne enn av kjærlighet. Med to mennesker som har det vondt, men som ikke engang klarer å dele smerten. Som holder sammen fordi de ikke orker noe annet.
For å komme bort bestemmer ekteparet seg for å flytte til New York for en periode. “Vi kom til New York med fire stappfulle kofferter og to tomme hjerter.” Slik starter boken.
Med Carmine Street beveger Håkan Nesser seg bort fra det en vanligvis kaller kriminalroman – både i form og innhold – i retning mot skjønnlitteratur. Jeg vet ikke helt hvordan jeg oppfatter boken. Den forteller delvis om en relativt tragisk og vanskelig kjærlighetshistorie med flere forviklinger enn det som er vanlig. Delvis er det en fortelling om en forbrytelse.
I New York etablerer Erik og Winnie så godt de kan et stille og rolig liv i Carmine Street i Greenwich Village. Han, som er forfatter, sitter og skriver på et offentlig bibliotek. Hun, som er maler, er hjemme i leieligheten og maler. Men etter en tid skjer det noe som får avstanden mellom dem til å øke enda mer. Winnie begynner å oppføre seg rart. Erik ser henne ved et par anledninger på gatene, men Winnie benekter at hun har vært noe sted. Hun vil ikke snakke om det. Benekter at noe har skjedd. Så en morgen våkner Erik og finner en lapp. Winnie er borte.
Etter hvert begynner Erik – delvis gjennom et møte med slektninger av Winnie, delvis med hjelp fra en tilfeldig bekjent som tidligere har vært etterforsker – å få mer informasjon. Og jo mer han får, jo mer skjønner han at ikke kjente den kvinnen han elsket. At hun er en annen enn den han trodde hun var. At hun har en fortid han ikke ante noe om.
Han begynner å lete etter Winnie. Får etterhvert noen spor å gå etter. Tynne saker, men det eneste han har. Uten særlig håp om å finne henn legger han ut på en reise for å forsøke å spore henne opp. Det han finner får den fredelige forfatteren til å gripe til våpen og bli en voldelig berserk.
Carmine Street er nydelig skrevet – til tiden nesten lyrisk. Den beveger seg til å begyunne med svært langsomt. Etterhvert blir den mer spennende og ting skjer fortere. Det har blitt en flott bok om tap, forstillelse, løgn og håp. Jeg likte boken svært godt. Kanskje er det Nessers beste bok så langt.
“Carmine Street” er uten tvil en av Nessers aller beste romaner.”
– Svenska Dagbladet
Originally posted 2010-04-02 13:35:10. Republished by Blog Post Promoter
