Dette er den niende og nest siste Van Veeteren-boken. Det er, som de fleste bøkene i denne serien, en helt utmerket Håkan Nesser-bok. Og selv om den begynner å trekke litt på årene, så fortjener den fremdeles å bli lest.
Van Veeteren er pensjonist og tilbringer tiden i sitt antikvariat. Men politistasjonen i Maardam trenger ham stadig.
Handlingen begynner denne gangen i det fjerne Hellas. En mann på ferie kveler og dumper sin hustru fordi hun vil forlate. Og i Maarstam har seksten år gamle Monica Kammerle har innledet et forhold til en 39 år gammel mann. Men også hun vil avslutte forholdet fordi mannen har forandret seg. Dessuten gir det henne dårlig samvittighet. Han er nemlig også hennes mors elsker. Hun betror seg til en prest – Tomas Gassel. Og presten vil snakke med Van Veeteren.
Men en olivenstein i et smørbrød tvinger tidligere politietterforsker Van Veeteren til å gå til tannlegen. Det betyr at han ikke har tid til å snakke med presten som oppsøker ham for å be om råd. Dessuten skal han på ferie. Og reiser på ferie.
Men da Van Veeteren kommer hjem tre uker senere er presten død. Drept av et tog. Og lokalsamfunnet rystet av en kvinnemorder som slår til igjen og igjen. Og innen de to kvinnenes skjebner knyttes til prestens, er katastrofen et faktum.
Det er en svært grufull historie som etter hvert rulles opp. I sentrum befinner det seg et dypt forstyrret menneske. Boken er svært spennende. God og underholdende lesning. Ikke den beste i Van Veeteren-serien, men ikke så langt unna heller!
