Dette er den femte boken i Håkan Nessers 
aldeles fremragende krimserie om den smågretne, sjakkspillende og filosofiske førstebetjent Van Veeteren – inspektøren vi liker så godt, mannen som er totalt overbevist om sin egen evne til å løse enhver kriminalsak. Og som vanlig serverer Nesser en flott, spennende og morsom historie om den fargerike førstebetjenten.
Van Veeteren er ganske lei av jobben sin for tiden. Han lurer på om han skulle slutte i politiet og begynne å selge bøker i stedet. Det er for mye vondt, for mange ting å tenke på, for mye elendighet. Så har går og grubler aldri så lite.
Så mottar politiet en telefon fra en anonym kvinne som forteller at en ung jente har forsvunnet fra en sommerleir hos sekten Det Rene Livet i nærheten av den lille byen Sorbinowo.
Neste dag ringer den samme kvinnen igjen for å si at jenta sannsynligvis er myrdet. Van Veeteren setter seg i bilen og kjører til Sorbinowo. Men i leiren benekter alle at noen av pikene har forsvunnet. Og ingen av deltakerne vil samarbeide med politiet. De er fanatisk religiøse og har tydeligvis fått beskjed om ikke å snakke med politiet. Alle spørsmål blir møtt med taushet.
Van Veeteren kommer ingen vei og er nær på å gi opp da politiet får nok et tips – denne gang om hvor de kan finne et lik. Liket viser seg å være en av de unge jentene Van Veeteren snakket med da han besøkte leiren. Hun er seksuelt mishandlet og etterlatt naken i skogen.
“Da hun endelig fant liket, hadde solen gått ned for lenge siden. Mørket hadde begynt å vokse frem mellom grantrærne, og et forvirret øyeblikk lurte hun på om det likevel ikke var en slags illusjon. En bisarr luftspeiling, dette plutselige, hvite ungpikekjøttet som lyste mot henne under kvistene.”
Etterforskningen skyter fart, men det er likevel mye som ikke stemmer. Hva med den unge jenta politiet først fikk tips om? Hvem er det som ringer politiet med tips? Hvordan vet denne personen så mye? Og hva er det egentlig som foregår på sommerleiren til Det Rene Livet?
Førstebetjenten og tausheten er en fremragende krimroman. Jeg koser meg virkelig når jeg leser om Van Veeteren. Han er en artig fyr, og Håkan Nesser får ham nærmest til å bli levende. Og filosofien hans er fascinerende også.
Dette er en fremragende krimbok, riktig en bok å kose seg med. Den drar litt på årene nå, men passer likevel godt for lesning på stranda eller på en varm god sommerkveld med et glass rødvin. Denne bør du unne deg!
